Endringer i dammens bunnforhold gjennom akvakulturstadier

Endringer i dammens bunnforhold gjennom akvakulturstadier

Det er velkjent at vannkvalitetskontroll er avgjørende i akvakultur, og vannkvaliteten er nært knyttet til tilstanden til dambunnen. God dambunnskvalitet legger til rette for utvikling av havbruk. Denne artikkelen vil fokusere på endringene i dammens bunnforhold på ulike stadier av akvakulturprosessen og de tilsvarende tiltakene.

Under akvakulturprosessen gjennomgår dambunnen typisk fire endringer: organisering, reduksjon, forgiftning og forsuring.

Tidlig fase av akvakultur – organisering

I de tidlige stadiene av akvakultur, når fôringen øker, fører akkumulering av rusk, restfôr og avføring på dammens bunn til en gradvis oppbygging av organisk materiale, en prosess kjent som organisering. På dette stadiet er oksygennivået relativt tilstrekkelig. Hovedmålet er å bryte ned slammet og avføringen på dammens bunn, og omdanne dem til uorganiske salter og næringsstoffer for å fremme algevekst og øke det oppløste oksygenet i vannet. Mikrobielle stammer kan brukes til å dekomponere slam og avføring.

Midtstadiet av akvakultur – reduksjon

Etter hvert som akvakulturen skrider frem, spesielt i den høye fôringsperioden for akvatiske dyr, fortsetter fôrmengden å øke, noe som resulterer i en gradvis akkumulering av organisk materiale i dammen som overstiger vannforekomstens selvrensende kapasitet. En stor mengde organisk avfall gjennomgår anaerob nedbrytning i bunnen, noe som fører til svart og illeluktende vann, og går over i reduksjonsfasen hvor vannet gradvis blir oksygenfattig. For eksempel omdannes sulfat til hydrogensulfid, og ammoniakknitrogen omdannes til nitritt. Resultatet av reduksjonen er betydelig oksygenmangel ved dammens bunn, noe som fører til dammens hypoksi. På dette stadiet anbefales det å bruke oksidasjonsmidler for bunnmodifisering, slik som kaliummonopersulfatforbindelse og natriumperkarbonat. Disse oksidasjonsmidlene kan oksidere dambunnslam, redusere oksygenforbruket og forbedre oksidasjonspotensialet for å fjerne svart- og luktproblemer.

Sen midtstadium av akvakultur – forgiftning

På slutten av midtstadiet genererer dammen en betydelig mengde giftige stoffer, inkludert hydrogensulfid, ammoniakknitrogen, nitritt og metan. Spesielt hydrogensulfid og nitritt kan forårsake åndedrettsvansker eller til og med kvelning hos fisk, reker og krabber. Derfor, når nitrogennivået av nitritt og ammoniakk er forhøyet, er det tilrådelig å bruke avgiftningsmidler for å nøytralisere disse giftige stoffene.

Sen fase av akvakultur – forsuring

Ved det sene stadiet av akvakultur blir dammens bunn sur på grunn av anaerobe gjæring av store mengder organisk materiale, noe som resulterer i senket pH og økt toksisitet av hydrogensulfid. På dette stadiet kan kalk påføres områdene med mest akkumulert slam for å nøytralisere surheten i dammens bunn, øke pH og redusere toksisiteten til hydrogensulfid.